Altså, meninga med denne bloggen var å vise frem det usminka hverdagslivet i Vadsø. Og da er det virkelig på sin plass å skrike ut at nok er nok. For vi skriver altså 1. juni, og i natt snødde det så mye at det begynte å rase fra taket. Det hørtes, for å si det sånn.

Men siden jeg er litt naiv, så tenkte jeg at dette kan ikke være den lyden jeg tror det er… Jeg forestilte meg at lyden like gjerne kunne være noen som trakk et svært teppe langs asfalten for eksempel. Så jeg sto opp, for det var unektelig litt merkelig.

Og hva så jeg da? Joda. SNØ, i store dunger, det lava ned, digre flak, og la seg pent og pyntelig både på bakken og på taket. Og var altså så våt og tung at den deretter raste ned.

I dag skal jeg grille. Bare for å vise finger til været.

(PS: De som har bodd her forever sier at det ikke har vært så ille siden 1960. Og samme året hadde de tidenes sommer. SNAKKES I JULI!)