Jeg tror d’ikke før jeg får se det

Sol, grønt gress og fuglekvitter. Midt på vinteren. Stemmer kanskje ikke helt overens med bildet om mørketid, nordlysblaff og snøknirk under skoene? Men det er faktisk sant! Bildet er fra Vadsø, innendørs, midtvinters.

Med lange mørketidsdager med 12-13 svært kalde kuldegrader dukker det selvfølgelig opp fantasier om lys og varme. Sinnets munterhet kan få seg en aldri så liten knekk midt i snømåking og kalde fingertupper. Og mitt enkle svar til den slags: – No problem i Vadsø:

  • Garantert over 20 varmegrader
  • Grønt gress så langt øyet ser
  • Solgaranti, selv over blått hav
  • Vi kan til og med garantere fuglekvitter
  • …og…ja…vi kan garantere hyggelige mennesker

Dette er ingen overdrivelse, dette er ikke lettvint omgang med sannheten og dette er heller ikke et reklamestunt. Dette er reine skjære fakta. Dette er Vadsø Golfsimulator. Og sånn har vi det der. Varmt og godt. Solskinn og fugler som kviter. Til og med lyden av hæler på stiene langs golfbanen kan du høre.

Det kan nok hende at det er et sted der du også hører noen kraftige salver av nordnorske uttrykk når driven går til skogs. Det er vel også riktig å si at ikke alle spillerne er i like godt humør absolutt hele tiden. Men stort sett; smilene sitter løst, golfsvingen er like vakker som om den var på den spanske solkysten, utstyret er tipp, topp Ping og innimellom stiller vi i siste mote av sko fra Nike og skjorte med krage fra Abacus.

Golf i nord er helårsaktivitet. Og vi har plass til mange flere.

Les mer her.

Forfatter av dette innlegget er Wenche Pedersen. Hun er golfentusiast, lokalpatriot, politiker og ansatt i Varanger næringssenter (i 2016, da innlegget ble skrevet. Idag er hun ordfører i Vadsø). I tillegg til å trene i simulator, tilbringer hun gjerne sommeren på golfbanen i Kariel, en drøy mil fra Vadsø.