En mørk januardag år kjørte jeg og samboeren min inn i Vadsø for første gang i våre liv. Dette var noe vi hadde planlagt i noen måneder og vært veldig spente på. Vi hadde tross alt nettopp kommet hjem til Norge etter å ha bodd en periode i Australia, og kontrastene mellom Finnmark og tropiske Queensland er jo som kjent ikke få. Reaksjonene vi jevnt over har fått fra familie og venner etter å ha delt nyheten om at vi skulle flytte til Finnmark var stort sett likelydene: «Vadsø?? Hva i all verden skal dere flytte opp dit for?». Tanken streifet oss også, opptil flere ganger, da vi kjørte fra Trondheim og hit gjennom endeløse skoger, da det ble stadig mer snø og mindre lys, og tidvis satans (unnskyld) kaldt. Hva i all verden hadde vi begitt oss ut på?
Fra det ene..
..til det andre:
Som så mange andre flyttet vi først og fremst til Finnmark for jobb, og for reduksjon i studielån. Samboeren min fikk jobb i HINAS (nå Sykehusinnkjøp), og jeg satset på å få en jobb etter vi flyttet oppover. Gjennom vds fikk vi en egen velkomstguide som inviterte oss på middag uka etter vi ankom. For en service!
Hun tok meg også med på en «hilserunde» rundt om i Vadsø, som var gull verdt. Slik fikk jeg meg til og med en egen kontorplass slik at jeg enklere kunne søke jobber. Dette var både praktisk og sosialt og jeg hadde drøyt tre fine uker på kontorene til Kreativ Industri og Varanger næringssenter før jeg fikk jobb i Vadsø kommune.
Mottakelsen jeg har fått i Vadsø har vært helt suveren. Det viser seg at Vadsø ikke bare kan tilby jobb, reduksjon i studielånet og billigere strøm, men også trivelige folk. Jeg har møtt unge og gamle, nyinnflyttede og folk som har bodd her hele livet. Felles for de alle er at de er utrolig hjelpsomme og gjestfrie, og vi har følt oss velkomne fra dag én.
Foruten hyggelige folk, har vi også funnet ut at Vadsø har et rikt kultur- og organisasjonsliv, svært gode muligheter for friluftsliv og vakre naturopplevelser, butikker, trivelige kafeer og barer. Kort og godt finner man alt man måtte ha behov for her i Vadsø.
Forfatteren av dette innlegget er Lise Knudsen Hanssen, trønder, kommuneansatt, glad i å kjøre bil og samboer med Jonas i Vadsø.