This is going to be good!

Linda Kråkenes

Linda Kråkenes

17. mai-taler 2016

Linda er bergenser i Vadsø på 24. året. Kun én gang i sitt liv har hun angret på at hun flyttet til Vadsø. Det fortalte hun om i sin 17. mai-tale i Vadsø i år. Her får dere et utdrag:

Året 1992, en kald søndag i oktober, kom jeg til Vadsø med Hurtigruten, MS Narvik, fra Bergen. Jeg var nyutdannet jurist og hadde fått jobb i kommunen.

På kaien sa en amerikansk turist til meg: «I can’t believe your’re going to live up here». Jeg hadde ingen forutsetninger for å kunne svare for meg, da referansepunktene var svært mangelfulle. Jeg som ikke engang hadde vært nord for Trondheim.

«This is going to be good», svarte jeg nok.  

Noe mer tvilende senere på dagen. Helt alene i en kald leilighet, uten telefon, i et voldsomt snøvær. Jeg vet at jeg tenkte: «Ja, ja, jeg skal nå bare være her i 15 måneder»!

Om jeg syntes litt synd på meg selv, akkurat da? Ja, jeg gjorde nok det.

Men med hånden på hjertet – jeg tror det er den eneste gangen jeg har angret på at jeg flyttet til Vadsø.  

Tjueen år senere ble jeg på nytt utfordret på valg av bosted.

Jeg var begynt på et lederkurs. En annen stilte meg spørsmålet: «Hvordan kan du bo der oppe?»

Spørsmålet fikk meg til å tenke gjennom grunner til at jeg har bodd i Vadsø i snart 24 år. Det må jo være fordi vi har det så bra, og at Vadsø har så mye å by på. Og nettopp dette ble utgangspunktet for et innlegg jeg holdt noen dager senere.

Tror dere det var vanskelig å framsnakke Vadsø og Finnmark? Det var det selvfølgelig ikke!

FORDI

Vadsø er et samfunn der mange engasjerer seg og bidrar til at byen har de fineste skiløyper, idrettslag, utallige lag og foreninger.

Et blomstrende kulturliv med kulturskole, en mannsangforening som akkurat har fylt 100 år, en Varangerfestival det går gjetord om, storband, fylkesmusikere av ypperste klasse – for å nevne noe.

Unge talenter som hevder seg individuelt, og i grupper – ikke sant «Well Played»?

Næringslivet, kommunen og fylkeskommunen er alle positive bidragsytere til dette.

Nærheten til naturen gir oss muligheten til, på en to tre, å komme oss ut på sykkel, på ski, til fots for å nyte været og lyset.

Kino, bibliotek, treningsanlegg og konsertlokaler i gangavstand. Dette gjør det lettere for oss å delta og få gode opplevelser.

Landskapet og all plassen, er en perfekt arena for å arrangere store idrettsarrangement som VAKE, og ha opplevelsesturisme året rundt.

Mange har jobber der vi kan få utvikle oss, ta ansvar, være nyskapende og vise samfunnsansvar.

Alt dette setter oss på kartet.

Vi er stemmer fra nord. Vi ser nordfra, og er alle finnmarksrelevante  bidragsytere til samfunnsutviklingen.

Og slik kunne jeg fortsatt – listen er lang.

OGSÅ, OGSÅ

Handler det om møtet mellom oss mennesker. Enten du er innflytter, flyktning eller ikke, er vi nødt til å by på oss selv, tørre å være nysgjerrige, ha mot til utfordre hverandre.

Kanskje kan det bringe inn andre perspektiver og lære oss noe nytt?

Og noen ganger handler det om et smil, et hei, et håndtrykk, en klapp på skulderen, en klem, en invitasjon.

Dette skaper integrering, trivsel og tilhørighet.

Så lett og så vanskelig – dette må vi øve på hele tiden! Og jeg kan love dere, det hjelper. Jeg har fått både gode venner og «familie» her, som til stadighet utvider min horisont.

Fylkeskommunen har en visjon – Finnmark et sted der drømmer blir virkelighet. Mange er vi som har fått drømmer oppfylt her, også jeg.

Jeg har alltid drømt om å spille et instrument, og særlig piano. Jeg satt i kinosalen og hørte på en fantastisk konsert, der ungdomskorpset spilte Beatles.

«På den scenen skulle jeg gjerne likt å sitte og spille», tenkte jeg. Muligheten bød seg da ungdomskorpset satte i gang «voksenopplæring».

Jeg kan love dere jeg var stolt da jeg etter noe tid, satt på sammen scene, og spilte konsert med Elton John låter.

Andre som kommer hit har helt andre drømmer.

For våre flyktninger handler det om å få trygghet og få kunne bli en ressurs for byen.

Det kan handle om å lære seg språk, få seg jobb, få venner og delta i alt det gode Vadsø har å by på.

Se barna gå på skole, få seg en utdannelse, delta i fritidsaktiviteter og utvikle seg.

All honnør til Vadsø atletklubb, Vadsø Turn og Norild for arbeidet dere gjør med å integrere både barn og voksne. Jeg blir stolt og rørt, når leser presseoppslag om dette. Tenk hva dette betyr for den enkelte og for oss som samfunn.

Lykke til Røde kors og Vadsø kommune med det nye «fadderordningsprosjektet».

Til syvende og sist – for meg har det viktigste vært møte mellom mennesker.