En vårsyklists erkjennelser

Ole-Magne vårsyklist
Bare 50 km hjem…

I henhold til kalenderen er det nå vår og har vært det en stund. Et sikkert vårtegn er at syklistene inntar veien og ordskiftet mellom bilister og syklister hardner til.

Her på 70 grader nord motiveres også vi syklister i buljong-klassen til å hekte sykkelen av rulla og komme oss ut å veien. På en fin vårdag skulle man uten problem kunne sykle «kort-kort» som man sier på sykkelsjargong, altså kort sykkelbukse og en enkel sykkelskjorte, kanskje med en lett vindjakke over. Selv om kalenderen om noen få dager viser mai, er det dessverre lite som minner om vår og sommer i anmarsj.

Lørdagens 10-mils tur til Varangerbotn ble en kald opplevelse, startet i 2 grader (pluss) og returnerte i 1 grad (minus). Under enhver omstendighet må en sykkeltur på disse breddegrader måtte defineres som et større prosjekt:

Første fase: psyke seg opp for å oppnå tilstrekkelig mental styrke til å tråkke i vei med en gradestokk rundt null.

Andre fase: påkledning bestående av diverse lag superundertøy sykkelklær, doble buffer, lue under hjelmen, varmepads i sykkelskoa (huske å teipe igjen luftehullene på undersiden), skoovertrekk, polvotter. Husk for all del mørke sykkelbriller så ingen kjenner deg igjen!

Etter all denne påkledningen med til dels trange sykkelklær har du nå bevegelsesfrihet som i ei tvangstrøye. Neste fase er selve sykkelturen som i denne sammenhengen fortoner seg som det enkleste. Du legger i vei med bare en tanke i hodet; få det overstått fortest mulig! Etter noen mil blir du oppmerksom på at det svever noen hvite små greier gjennom lufta og du prøver febrilsk å innbille deg at det er pollen, fordi det er jo VÅR!

Du gir fort opp fantasiene og erkjenner at det SNØR. Vel tilbake går du nå inn i siste fase, opptiningen. Kroppen din har for lengst gått i «sikker-modus» og bare de mest vitale kroppsfunksjoner er opprettholdt – alt går som i sirup, altså tregt (ikke forsøk å føre en samtale nå – blir bare vrøvl).

Du har muligens noe følelse igjen i fingre og tær, men nå handler det bare om en ting; å komme seg fortest mulig i badstua (hvis du glemte å sette den på før du dro, sliter du nå – varmtvannstanken din er ikke stor nok til å dekke det behovet du nå står overfor)!

Ole-Magne vårutrustning 2
Nødvendigheter på sykkeltur i mai.

På tampen et par tips til den som vil friste sykkelsporten her i isødet:

1: ha varm drikke på sykkelflaska så kanskje unngår du at sportsdrikken fryser (alternativt: spe den ut med noen akevittrester du har stående etter jula – krydrer smaken og gir varmefølelse).

2: putt energisjokoladen i en vott før du legger den i lomma i sykkeljakka. Da unngår du å måtte stoppe en bilist for å spørre om du kan få låne jekken sånn at du kan knuse den BÅNNFROSNE sjokoladejæveln.

3: vær forberedt på varig svekket evne til å forstå sammenhengen mellom vårlige kalenderillustrasjoner og virkeligheten!

Forfatter av dette innlegget er Ole-Magne Kleven, søring i Vadsø, friskus både sommer og vinter og innkjøpsdirektør i Sykehusinnnkjøp